Da vi flyttet hit hadde jeg bare Amy og hun tok seg virkelig av meg. Jeg blir invitert med paa stort sett alt hun faaretar seg og jeg har igjen blitt kjent med hennes venninner (som er kjempegreie).
Hun foeler seg ogsaa veldig norsk naar jeg drar med henne og ungene paa skautur. Da tar vi med oss niste og kaffe. I begynnelsen syns hun det var veldig rart og var livredd for ungene, naa loeper de rundt og alle liker seg paa skauen naa.
Blir ikke lett aa reise fra denne dama og hennes familie!
Morsomt det du skriver om skauen. Vi hadde lignende opplevelse når vi hadde besøk fra India hjemme i Sandefjord.
ReplyDeleteMichele, kollegene til Baard var med opp til Snappen på skogstur med servering av rømmegrøt og flatbrød og det hele. Så langt veldig koselig..... På vei tilbake dytta jeg henne ned i den deilige bløte lyngen og hun hylte som jeg aldri hadde hørt noen hyle før. Hun holdt armene høyt opp og ba meg dra henne oppp igjen. Hun torde ikke sette armene ned i lyngen. Hva i all verden er det?, spurte jeg henne; ta meg opp, ta meg opp, tenk på alle de ville dyrene som er i denne lyngen skrek hun. Da lo vi godt.
Litt senere den dagen så vi en katt sprang over veien og hun lurte på om den apen var vill eller tam. He he......
LOL :)! Sikkert litt av et syn.
ReplyDeleteAmy er nok ikke saa ille, men da jeg foreslo at vi kunne ta styrkeoevelser etter loepeturene vaare saa hun bare dumt paa meg. Her? Ute? Paa bakken? Nei, der gikk grensen for henne, hun var da ikke noen villmann!
Ler meg ihjel :)