Det er tidlig morgen her nede paa Cape og jeg nyter stillheten i huset. Skal snart koke meg en kaffekopp naa, da blir nytelsen komplett. Hadde bestemt meg for ikke aa tenke paa at vi faktisk flytter hjem til Norge om aatte dager, men det er ikke saa lett. Tenk at tre aar har gaatt saa fort...... Barna har blitt saa amerikanisert og de vil jo ikke flytte hjem, men regner med at de raskt kommer inn i den norske skolen og finner sine plasser i vennegjengen. Jeg har veldig blandede foelelser i forhold til det aa flytte hjem. Gleder meg til aa treffe igjen alle de gode vennene mine og familien. Gleder meg til aa kjenne den friske norske luften og nyte den norske naturen. Gleder meg til aa bo i mitt eget hus igjen og til aa pusse det opp.
Paa den ander siden saa gruer jeg meg til aa gi slipp paa alt her borte. De fantastiske matbutikkene, den gode servicen, alle de vennlige menneskene, at alt er tilgjengelig hele tiden, den vakre naturen, de gode skolene, etc, etc.... Sukk! Jeg er bare saa takknemlig for at jeg har faatt oppleve aa bo i et annet land og naa skal jeg ta med meg alle de gode minnene fra aarene her i USA.
Det er blandede følelser i det å skulle flytte hjem, uansett hvor hjem er. Jeg flyttet hjem etter 37 år borte, men jeg hadde ikke vært utenlands, da, men likevel langt hjemmefra. Det er viktig å kjenne etter hvor røttene egentlig er, og så setter man igjen et og annet rotskudd på de stedene man bor i løpet av livet. Vær takknemlig for at barna dine har fått muligheten til å oppleve gode skoler og annerledestenkende lærere. Ta erfaringene med hjem og DEL. Jeg har en elev som var et år i Vancouver, og hun deler villig når hun blir spurt om det. Lykke til! Hilsen "frøken"...
ReplyDelete